Fra Greven til Koblenz

Våknet til ca. 0 grader og litt lett skydekke i dag. Etter å ha tømt gråvann og fyllt på nytt vann satte vi kursen mot Koblenz. Det lysnet mot sørvest og temperaturen steg. Farevarslet for ising på veien ble borte og humøret steg i takt med gradestokken. Vi endte på fin vårstemning med sol og 12 grader i Altenberg der vi fant og logget Tysklands første cache og lærte litt om at området tidligere hadde ligget under vann og fant noen flotte bevis på dette i en avdekket fjellside som tidligere hadde vært havbunn.

Altenberg er også kjent for en stor katedral eller dom. Vi fikk en flott rundtur i området før vi spiste lunsj og fortsatte mot Koblenz.

Det er ikke mye tysk vi kan, men begrepet «stau» er ikke til å unngå om du hører på radio mens du kjører her. Kort forklart betyr det kø på veien. På grunn av en Trailer som hadde tatt fyr var A3 stengt i begge retninger. Heldigvis fikk de åpnet 2 av feltene i srgående retning så vi sneglet oss avgårde, og ble ce. en time forsinket. Var derfor passe slitne når vi kom til Koblenz der vi blir i natt, og tar for oss Moseldalen i morgen….kanskje uten stillongs og genser.

Inger med Alteberg dom i bakgrunn
Tysklands eldste cache

 

Mosel møter Rhinen her i Kasel

Vi er kommet til Greven

Vi har nå kommet til Greven i Munster. Temperaturen er på vei oppover. Vi har sett 0 tallet i dag. Her blir vi til i morgen. Turen hit har gått fint. Første overnattingen var i Hirthals etter turen fra Lillesand til Langesund  og fergeturen over Skagerak med Fjordline.

I går stoppet vi i Flensburg, der det akkurat var kommet en halv meter snø, men parkeringen ved Citti Park var ryddet så vi fikk gjort noen nødvendige innkjøp. Fikk også fyllt opp gassflesken. Fortsatte deretter mot Schlesvig med tanke om overnatting der, men plassen var stengt så vi kjørte videre til Rendsburg, der vi ble til i dag tidlig Autobahn ned hit gikk greit. Noe veiarbed, men lite trafikk så det gikk kjapt unna.

 

Europatur våren 2018

Vi har begynt planleggingen av europaturen våre 2018 sammen med Hildegunn og Kjell Ivar. Turen starter 1 mars, og satser på å være hjemme igjen i begynnelsen av mai.

Følg oss her og kom gjerne med tips

På tur med ny bobil

Endelig fikk vi den nye bobilen. Mandag den 8. mai kunne vi hente den på Sørlandet Caravansenter i Grimstad. En splitter ny Rapido 890F sto å ventet på oss. Alt var ikke helt på stell. Sykkelstativet var montert utvendig ikke innvendig i garasjen som avtalt. Madrass i senkeseng var heller ikke på plass. Det ble imidlertid kjapt fikset opp i og vi kunne ta den med hjem, med avtale om time neste deg.

En god del utstyr skulle på plass og det viste seg snart at en justering var nødvendig for å få den ned i rett vektklasse. En tur til Gransherad ble det imidlertid. Her hadde vi første overnattingen i hagen til Siri og Otto. Dagen etter ble det besøk hos mamma på Bygdeheimen før vi satte kursen heimover igjen for å justere ned vekta på bilen. Det gikk greit, men Inger tok vel hardt i og vinflaskene ble stående igjen i Lillesand når vi for andre gang satte kursen mot øst.

Olden oktober 2017

En tur til Olden med bobilen for å se på tomta etter at Statens Vegvesen er ferdige. Dette ble bra.

Helt nye innkjørsel, God plass til å parkere. Alle gamle murer er borte det samme er trær og busker og vedlikeholdet har blitt vesentlig mindre. Noe arbeid gjenstår enda. Tilkoblingen av strøm er ikke ferdig, og vi lurer litt på å asfaltere.

Inne er vi ferdige med den ene veggen i spisestua som nå har fått utgang til verandaen, med vindu. Flott utsikt innover mot sentrum og opp dalen og de nå snedekte fjellene.

Nå planlegger vi turen til FAD i Uppsala i begynnelsen av november

Tur til Olden og FAD høsten 2016

Høstværet på Vestlandet ser nydelig ut og vi tar turen over fjellet til Olden for å gjøre hytta klar til vinteren. Bobilen er levert og denne turen blir uten den.
Vi blir noen dager før vi reiser tilbake til Lillesand via Linkøping i Sverige der vi skal delta på FAD (Fumble After Dark) Et geocaching event som pågår i skogen og i mørket.

Lørdag gikk vi en tur til Hoven for å se på den nye gondolbanen fra Loen og opp. Fantastisk utsikt

Olden
Olden
Hoven
Olden til høyre Loen til venstre
Bjørk
Vakker høstbjørk på Opheim

Yellowstone

Fra Butte kjørte vi direkte til West Yellowstone og inn i den enorme nasjonalparken derfra. Vi hadde ikke bestilt plass og var litt usikre når vi kjørte mot Yellowstone Lake og Grant Vilage der vi hadde planlagt overnatting. Her var det fullt, så også på de andre plassene som parken drev. Den hyggelige og hjelpsomme rangeren vi snakket med ba oss imidlertid fortsette rundt mot Lake view og prøve der om et par timer. Det gjorde vi og stoppet på et område med masse geysirer på veien. En bison så vi også på den turen.

 

Vel fremme i Lake View sto ble det ordnet med plass fra en avbestilling, og vi fikk booket to overnattinger.  På vei mot plassen passerte vi nok en buffalo som hadde slått seg til ro midt inne på den enorme og godt naturtilpassede plassen uten gjerder. Vi var der på dyrenes premisser. Ikke gå nærmere enn 25 meter fra en bison, og ikke tro du kan løpe fra den, de kommer kjapt opp i 30 miles/h sto det på skiltene. Og det er store dyr.

Dagen etterpå startet vi tidlig på The Grand Loop. Og det brukte vi dagen på. Utrolig mye flott å se. Det er nesten uvirkelig å gå på toppen av en vulkan og det bobler og spruter rundt deg på alle kanter. Store områder er dekket av små og store hull der det på en eller annen kommer vann, damp eller søle ut av bekken. Det er laget gangveier i tre gjennom områdene slik at en kommer tett innpå. Lukten var merkbar av svovel, men ikke direkte ubehagelig.

Vi hadde sett oss ut Old Faitfull som første stopp. Den er trofast og spruter ca. en gang i timen. Og selvsagt hadde den vært aktiv akkurat så vi tok rundturen til de andre. Lærte mye på turen takket være earthcachene  vi passerte på runden.

Når tiden var inne var det om å gjøre å sikre seg plass på en benk, en røyksky sto opp av hullet, en hvesende lyd og vannet sprutet ut av hullet. kanskje ti meter opp i luften. Etter en stund avtok det hele og vi kunne fortsette videre.

 

Mot Yellowstone

Etter noen trivelige dager i Seattle der vi fikk med oss en tur opp i The Space Needle, så på det helt vanvittige markedet ved Pike Street og beundret noen fantastiske glasskulpturer, deltatt på Blockpartyet og en flott rundtur i Freemont en bydel i Seattle (trivelig og bohemaktig) er vi nå på vei til Yellowstone.

Inger på toppen
Inger på toppen
Space Needle
Space Needle
Glasskunst
Glasskunst
Glasskunst
Glasskunst

Har slitt med wifitilkobling derfor har det blitt lite skriving. Er når dette skrives Butte i Montana. Dere som leser cowboyliteratur har sikkert sett navnet.

Fra Seattle kjørt vi til Snookamore pass der vi vandret en gammel 4 km lang togtunnel, frem og tilbake. Stedet ble brukt som opptaksted for filmene «Apes of the planet» og har fÃ¥tt en cachetype oppkalt etter seg. Her lÃ¥ det en  APE cahe som nÃ¥ er borte, men er erstattet av en ny og det er arrangeres et Megaevent her dagen etter Blockpartyet.

Inger signerer loggen
Inger signerer loggenb
Det er ,onsteret
Det er monster i tunellen
Inger
Inger
Vi får krype i det
Vi får krype i det

Etter tunnelvandringen fortsatte vi østover over prærien til Spokane der vi overnattet. Dagen deretter fant vi på å ta turen til Canada for å få besøkt det landet også. Logget to cacher ved Christina Lake og kjørte tilbake samme veien. Ble selvsagt stoppet på grensen til USA og vi fikk besøk inn i bobilen av en hyggelig toller som kun var interesert i kjøleskapet. Både tomatene og papikaen ble konfiskert. de var handlet i USA, men innom Canada var nok. De tar plantesykdom på alvor her. Grunnen var at Canada for noen år siden hadde importert et parti tomater fra Nederland som det var noe galt med.

I dag har vi som sagt fortsatt mot øst. Først gjennom noen trange kløfter med gamle gruvebyer en gjerne skulle besøkt. Jeg hadde imidlertid hengt meg opp i buen Haugan som jeg ville innom. Superbom. Her var det et motell, -med casino, en bensinstasjon med casino og et casino. Ikke noe mer.

Var også innom Nine Mile Ranger range. En ranch der de forsynte Rangerkorpset som bekjempet skogbranner. Hester og muldyr var fremkomstmidlet og de var der fortsatt.

Inger og modell av muldyr benyttet for å bringe forsyninger til brannfolk i skogen
Inger og modell av muldyr benyttet for å bringe forsyninger til brannfolk i skogen
Vogner de benytter for å transportere manskaper
Vogner de benytter for å transportere manskaper

IMG_7983

Jeg og en annen pensjonist
Jeg og en annen pensjonist
Falt for skiltet
Falt for skiltet

 

I hovedkvarteret

I gÃ¥r var pÃ¥ pÃ¥ besøk i Geocaching HQ der vi deltok pÃ¥ et «User Insigth og fikk en rundtur i bygget. Loggen ble selvsagt signert og vi hadde noen trivelige timer der.

Inger på utsiden
Inger på innsiden
IMG_7599
Loggen signeres
IMG_7581
Fra gruppearbeidet
Monsignur le chef in the kitchen
Monsignur le chef in the kitchen

Vi har det storveis.

Oppe i nasjonalparken Sequoia er det dårlig dekning på telefonen og datatjenesten har derfor ligget nede, så også meldinger fra oss. Vi har imidlertid hatt det topp. Turen er betalt med opplevelser allerede, men vi gleder oss selvsagt til mer. Dette blir et kort notat for å fortelle hvor bra vi har det, det er en varm koselig kveld her og jeg vi må nok benytte den bedre enn bak PCen. Vi begynner bakfra.

Vi er nÃ¥ litt øst for San Francisco pÃ¥ en stor campingplass med mange tilbud. Vi startet imidlertid dagen pÃ¥ litt over 2000 meters høyde der vi vÃ¥knet til nydelig vær. Planen var en tur opp i dalen for Ã¥ finne et par Earthcacher. Litt spente var vi for dette er bjørneterreng, og vi sÃ¥ bjørn i gÃ¥r ved verdens største tre, og vi var nÃ¥ bare noen fÃ¥ kilometer unna. Mange gikk imidlertid turen, sÃ¥ ogsÃ¥ vi. Spor etter bjørn var heller ikke vanskelig Ã¥ se. RÃ¥tne trær var godt revet i stykker, sÃ¥ turen oppover fikk en ekstra dimensjon. Mang andre dyr sÃ¥ vi pÃ¥ stien, masse «Tom og Jerry» ekorn, firfisler, og bitte smÃ¥ kolibrier som summet rundt noen smÃ¥ blomster. Hakkespetter og masse andre fugler bÃ¥de hørte vi og sÃ¥ pÃ¥ veien gjennom skogen, – pÃ¥ 2000 meters høyde.

Bjørn har rotet etter insekter i treet
Bjørn har rotet etter insekter i treet

Begge cachen ble funnet og løst og vi ruslet nedover igjen. Etter en stund gange rundet vi en sving og der, noen få meter foran oss en brunbjørn med en liten unge. Noen få meter var nok kanskje tredve meter. Vet ikke om de så oss der de kom mot oss, vi snudde umiddelbart og gikk rolig tilbake et stykke. Rolige var vi så langt i fra, men tenkte at det måtte vi være. Vi bestemte oss for å forlate stien og gikk opp i lia på et sted der vi hadde god oversikt mot stien. Vi stoppet og ventet og så bjørnen i et par glimt der den ruslet bortover stien med ungen. Vi gikk motsatt retning parallelt med stien og til slutt ned på den og fortsatte videre mot campingplassen og sivilisasjonen. Så absolutt en kjempeopplevelse rikere.

Etter noen hundre meter møtte vi en familie og syntes vi mÃ¥tte fortelle om bjørnen. «Great, there is an other a half a mile  down the trial» var svaret før de fortsatte videre etter vÃ¥r bjørn, – vi mot deres.

Vi holdt god utkikk og snakket om hvor dumt det var at vi ikke fikk tatt bilde av bjørnene. Kameraene var nå klare til neste treff. En blir fort litt blasert.

Neste familie med tre smÃ¥ barn sÃ¥ litt spente ut da vi møtte dem, og lurte pÃ¥ om vi ikke hadde sett den, og pekte. Vi sÃ¥ ingen bjørn da, men familien med tre barn fortsatte ufortrødent videre, med «have a nice day».

Vi snakket litt om hva som hadde skjedd dersom dette hadde vært på en tur inn til Skifjell hjemme i Lillesand. Vi fikke ikke bilde av dagens bjørner, men gårsdagens skal dere få sett,  og bilder fra dagens tur, så snart datakoblingen er på plass.

For oss var dette en stor opplevelse, noe som ga turen i skogen en helt ny dimensjon, ett minne vi aldri glemmer.