Takk for oss

Nå pakker vi bilen og setter kursen mot Sørlandet igjen. Etter ca . tre uker er det på tide å sjekke at alt står bra til i heimen også. Alt er bra her på Strandløkka nå. Milda er mye bedre, sitter oppe sammen med de andre på stua, pulsen en roligere og matlysten bedre. Hun har hatt en tøff tid og det er inderlig godt at hun nå er så mye bedre. En stor takk til leger og personale på Eid sykehus og spesielt til personalet på Innvik omsorgsenter. Det er noe spesielt med Skarstein i Olden, der gir ikke folk seg lett.

Vi takker for oss for denne gang og regner med å være tilbake snart.

En kveldstur

Vi spaserte hjem fra Espa i går kveld. Hjort så vi på vei oppover tidlig på kvelden, to stykker passerte på jordet ovenfor oss, kunne vi se i lyset fra hodelykta.

Rett før vi takket for oss etter en trivelig kveld hos Helga og Arve, lyste Arve oppover jordet med lommelykta, og der sto det to majestetiske bukker.

De trakk oppover jordet når vi kom ut og tente hodelykta vår. Der sto det tre til, oppe på Klungrebakken.

Litt uvant å oppdage hjorten når vi var ute å gikk. Den er var og trekker fort oppover mot skogen når den merker det er folk i nærheten. Det gjorde den også i går kveld, men lot oss komme mye tettere på.
Vi passerte fjøset og kunne lyse nedover jordet mot Strandlykka. Her var det mange reflekterende øyne som sÃ¥ oppmerksomme pÃ¥ oss. Vi sto stille og ble litt satt ut av opplevelsen midt i flokken pÃ¥ en mÃ¥te. Plutselig var det en som fikk nok og la pÃ¥ sprang parallelt med veien. Vi visste de ville krysse veien litt foran oss. Etter noen sekunder kom den første, og den neste, og den neste…..Som skygger med to lysende øyne som sÃ¥ rett pÃ¥ oss. Ni stykker talte vi der de krysset Skarsteinveien foran oss i lyset fra hodelykta. Pulsen var rimelig høy da vi spaserte videre nedover mot krysningspunktet.

Plutselig peker Inger nedover jordet igjen, og der var det jammen en flokk til. De vil over på samme stedet. Åtte stykker teller vi. Mye nærmere denne gangen. Den siste våget ikke. Vi var kommet for nærme og ble borte mot buskene i kanten av jordet, men øynene røpet den, der den sto helt stille og fulgte oss med blikket. Vi stoppet opp å prøvde å få øye på den, men det var kun de to lysende prikkene vi så ca. tyve meter fra oss.

Vi ruslet videre, skikkelig takknemlige for denne opplevelsen en fredags kveld i Olden, mindre enn hundre meter fra Strandløkka.

Strandløkka

2015-02-06 12.00.19Strandløkka ved sjøkanten og gården Espa der Inger er født.  Vi overtok Strandløkka i 1984 etter Magnihild og Johannes Loen. Johannes var onkel til Leif Skarsten. Far til Inger. Nå er det Leif Arne og Gro Birgit Egset som driver Espa etter at han overtok gården fra Helga og Arve Egset som drev gården frem til 2010. Helga er Ingers søster.